Du er her: Hjem>Blogg

Oppdateringer fra katteriet

Da var helgens to utstillinger unnagjort og jeg har endelig fått ryddet opp etter forrige uke - det tok altså noen dager... Hele forrige uke gikk med til å sy og brodere, og det ble etterhvert litt vanskelig å holde orden i... ja... sysakene.

Burpynten jeg sydde besto av mange ulike deler - det klassiske bakteppet sydde jeg i elfenbenshvit chenille med preget mønster, frontdekket var toppen av en gardinlengde og toppteppet m/kappe var bunnen av samme gardin. I tillegg hadde jeg sydd et tykt underlag i et tykt bomullsmateriale (à la det som brukes som fôr i quilter) og kantet et stort stykke "isbjørnfleece" med hvitt skråbånd slik at det ble mer teppeaktig.

 

Og jeg hadde noen litt spesielle elementer også! Jeg bestemte meg for å brodere stamnavnet mitt på kappen, og alt gikk knirkefritt inntil jeg skulle bruke tekstiltusj til å farge kattesilhuetten. Jeg var endatil flink og testet tusjen på en prøvelapp av samme stoff, og kunne konstatere at det fungerte utmerket. Men hva oppdaget jeg da katten var ferdig malt? Jo, en slags gjennomskinnelig rand på 2-3mm hadde spredt seg ut fra der malingen var. Yay! Heldigvis klarte jeg, v.h.a. hvit testilmaling (av et annet fabrikat) og kantsøm med brodergarn å minske synligheten en god del, men jeg skulle ønske jeg aldri hadde prøvd meg med tusjen!

Da jeg omsider ble ferdig med broderingen og malingen, sydde jeg fast borrelås der stoffet skulle brettes opp (for å gjøre kappen mer stabil) og fikserte stoffsidene mot hverandre med Seam-a-steam. Det fungerte utmerket, og selv om det av ukjente årsaker ser ut som om stoffet er sydd i når kappen henger oppe, er helhetsinntrykket svært godt - stoffet sitter som limt, og det blir jo bedre enn om man bare har en søm øverst!

 

Neste spesialprosjekt var vinylbasert. Jeg ville nemlig lage lommer til nummerlappene (som kunne festes til kappen med borrelås) og større lommer til bedømmelsene (for å feste på frontdekket). Sistnevnte ble nok litt små, delvis på grunn av en konflikt mellom symaskinen og vinylen. Jeg vant heldigvis en løsning før jeg ble helt ferdig - vinyl med stoff på begge sider går fint med min 12 år gamle Janome-maskin, men når vinylen møter sømfoten eller underlaget, kleber den seg fast. Jeg fant imidlertid ut at dette kan unngås om man legger litt matpapir imellom - det sys lett igjennom, og kan uten problemer rives av etterpå. 

 

Siste del var å lage en seng, og der syntes jeg at jeg fant på noe lurt! Jeg ville nemlig lage en slags himmelseng (etter å ha funnet ut at smultringsengen ikke ble helt slik jeg ville), og det gjorde jeg som så:

førs klippet jeg ut to sirkler med en radius på 20cm fra to forskjellige bomullstoffer. Jeg beregnet deretter omkretsen (π x  D=125,7) og klippet ut en stoffremse av det ene stoffet på ca 14 x 130 cm.  Deretter sydde jeg fast et bredt borrelåsbånd til omtrent ⅔ av remsens lengde (=84 cm) før jeg sydde sirklene og remsen sammen til en rund pute som jeg deretter fylte med fyllvatt. Så tok jeg et stykke chenille som var omtrent 110 x  70 og sydde fast den motsatte borrelåsdelen til langsiden (ca 13 cm fra kanten) før jeg la stoffet på den andre langsiden dobbelt (ca 10cm oppbrett). Så sydde jeg en søm ca 1 cm fra bretten, en der bretten sluttet og en ca 2 cm opp mot bretten, slik at jeg nå hadde to løpeganger. den øverste førte jeg et skråbånd gjennom, og den neste trædde jeg den ytre delen av en broderramme med en diameter på ca 20cm gjennom, og låste denne. Etter så å ha strammetskråbåndet helt og festet borrelåsdelene mot hverandre, hadde jeg dermed en slags himmelseng! Neste trinn var å kjøpe et blindlokk og en bøyle på Clas Ohlson, bore hull i blindlokket og feste dem i hverandre med blindnagler. Ved å feste en innbindingsring (som denne) i bøylen og træ ringen gjennom hullet i "taket", hadde jeg dermed et feste, og v.h.a. litt dekorkjetting og et par ringer til kan spennet og høyden på sengen justeres inne i utstillingsburet! Med to ulike stofftyper er selve sengen også vendbar, og kan brukes sammen med forskjellige burpynter!

Nå er det litt under en måned igjen til vi skal delta på NORAKs utstilling, og jeg har ikke begynt å sy ennå. Ikke for det, selve syingen tar ikke allverdens lang tid. Den som imidlertid tar tid, er planleggingen. Og jeg er veldig god til å legge innviklede planer for slike prosjekter - og storkoser meg med det. Men de siste ukene har jeg vært travelt opptatt med PawPeds-kurs og å sette sammen det nyeste nummeret av "Tzar-Katten" (jeg aner ikke hvorfor, men jeg har ikke fått noe informasjon fra NRR ang. diplomeringskurset... Kontaktet sekretæren i klubben min for tre uker siden, og er spent på å høre hva som har skjedd). Kanskje er det like greit, for det er jo litt godt å ha fri innimellom også!

Jeg har forøvrig ikke ligget på latsiden når det gjelder planlegging! Å, nei! Jeg har gått bort fra hengehylleideen, og vært innom flere andre løsninger som har blitt eliminert en etter en ettersom jeg har funnet ut at de er for kostbare, tidkrevende, tunge, store eller på andre måter upraktiske. Jeg har imidlertid funnet en løsning som jeg tror vil fungere, og som var veldig mye rimeligere! Yay!

Så nå har jeg vært innom Stoff & Stil og kjøpt litt nervøs fløyel og maljer, og putestoff av diverse former og farger er skaffet fra fabric.com og Panduro. Dessverre var ikke stoffet jeg i utgangspunktet hadde bestilt til selve burpynten fra fabric.com slik jeg hadde trodd, så  da Kid hadde halv pris på alle gardinlengder, så jeg mitt snitt til å kjøpe to lengder med et pent, offwhite stoff. Hvis alt går som planlagt, vil jeg begynne å sy i helgen, så da kommer det nok snart bilder!

Jeg lurer også på om jeg skal ta meg bryet med å brodere stamnavnet mitt på denne pynten - det tok rimelig lang tid sist, og jeg kunne knapt rette ut fingrene i etterkant... Kan ikke akkurat påstå at det frister... Samtidig syntes jeg det ble veldig fint, og alternativet er jo å trykke eller skrive det på, og det blir jo ikke like fint... Jeg må nok tenke meg om litt...

Nå skal jeg imidlertid kose meg med å bestille dekorbånd. De appellerer svært sterkt til meg, og om jeg ikke er forsiktig, risikerer jeg å ende opp med å drukne i alle disse nydelige, vevde båndene...

Jeg tenkte at jeg kunne skrive litt her om hverdagslivet som oppdretter, hva jeg opplever og gjør med og for kattene mine. For øyeblikket har jeg fokus på tre ting: 

  1. Få Adina opp i vekt
  2. Delta på PawPeds-kurs og NRRs oppdretterdiplomeringskurs
  3. Sy ny burpynt

 Ettersom det første er et potensielt langvarig prosjekt og jeg ikke vet så mye om det andre, skal jeg derfor fokusere på det tredje, nemlig ny burpynt.

 

Mine kreative krumspring domineres jevnt over av større kreativitet og vilje enn nøyaktighet og evne. Det høres kanskje ikke så bra ut, men jeg vil faktisk påstå at det er veldig positivt: ved å gå på prosjekter som ligger litt høyt, blir jeg nødt til å tenke nytt og tilegne meg nye kunnskaper, og finner på smarte løsninger. Som f.eks. hvordan man kan feste burpynten med én wire istedenfor tre, og slippe å krangle med kroker og bursprinkler.

 

Om du ikke har vært på katteutstilling før, er nok burpynt et merkelig uttrykk. "Pynte bur? Hvorfor det?" Jo, på utstillinger sitter kattene i hvert sitt bur fra morgen til kveld med unntak av den tiden de er hos dommeren, og hver katt får et bur med målene 60x70x60cm (HxBxD). Om man har flere katter, kan de få et dobbeltbur, som i praksis er to bur uten skillevegg, og målene er da 60x140x60cm. Fronten og toppen av buret består av gitter, mens resten av veggene er metallplater, og burradene står på spesaltilpassede bord, slik at buret kommer i passe høyde. Men hvorfor pynt? Disse stålburene er kalde, ikke alltid rene, og nitriste. Derfor er katteeierne pliktige til å dekke burets innside med tekstiler, og det er disse tekstilene som kalles burpynt. En purpynt kan være et stoffstykke som dekker de tre metallveggene og et teppe i bunn og oppå taket, eller det kan være et omfattende sett med gardiner og rysjer og glitter og stas. Eller noe midt imellom.

 

Jeg har til nå sydd to burpynter, den første var absolutt overkill - en grønn sak med sølvdekor som hverken fikk Adina til å skinne eller var særlig praktisk med tanke på renhold. Det var imidlertid veldig moro å sy den, og det var en lærerik opplevelse. Den neste burpynten ble laget for Evita, og skal kun brukes til (hunn-)kattunger. Den er hvit og lyserosa med blondedekor. Jeg er veldig fornøyd med den, men nå som Adina og Evita skal stilles sammen og skal dele bur, må symaskinen frem igjen. Denne gangen satser jeg på en helt enkel - men solid, burpynt, hjemmesydd seng og hengehylle med utskiftbare puter.

 

 Enn så lenge venter jeg på et par leveranser med stoff og må en tur til byen for å kjøpe maljer og fyllvatt, men snart kommer det mer info om prosjektet!

 

-Renate